Fredsutdanning i norsk nasjonal læreplan

Fredsutdanning i Norsk nasjonal læreplan, av Tarjei (TJ) Helland

Introduksjon

I stedet for en evaluering av et fredsutdanningsprogram i seg selv, presenterer den følgende teksten en evaluering av elementer fra fredsopplæringen slik den kan identifiseres i Norsk nasjonal læreplan (NNC). NNC spesifiserer ikke en ”læreplan for fredsutdanning”, og bruker heller ikke begrepet ”fredsutdanning”. Imidlertid er mange av kjernekonseptene for fredsopplæring fremtredende deler av læreplanen. Disse begrepene inkluderer ferdigheter i menneskelig interaksjon, ikke-voldelig konfliktløsning, delt ansvar for å skape et trygt læringsmiljø, kunnskaps- og holdningsdiskusjon om demokrati, rettsstat og menneskerettigheter, bygging av kunnskap og forståelse av miljøspørsmål, bærekraftig utvikling og nasjonal og internasjonal fordeling av rikdom.

Kort fortalt har NNC i stor grad innlemmet fredsopplæring i måten obligatorisk utdanning gjennomføres gjennom retningslinjer knyttet til undervisningsmetodikk, pedagogiske tilnærminger, studentengasjement i utformingen av utdanningen, og i fagspesifikke læreplaner i for eksempel samfunnsfag, Religion and Ethics Education, Science, and Norwegian. Det svakeste punktet er, etter min mening, mangelen på mekanismer for å holde lærere, skoler og lokale skolemyndigheter ansvarlige for å nå de ulike målene som kan kategoriseres som relatert til fredsutdanning. Evaluerings- og testsystemene som er på plass er relativt snevert fokusert på akademiske ferdigheter innen lesing, skriving, regning og naturfag. Dette kan føre til at andre viktige aspekter av utdanningen blir neglisjert, ettersom forskning konsekvent har vist at det som blir vektlagt i testing også typisk blir vektlagt i undervisningen.

Når jeg analyserte NNC for å identifisere fredsutdanning, har jeg brukt Fran Schmidts definisjon til å lede mitt søk:

Fredsutdanning handler om å styrke mennesker med ferdigheter, holdninger og kunnskap til:

• bygge, vedlikeholde og gjenopprette relasjoner på alle nivåer av menneskelig interaksjon;
• utvikle positive tilnærminger til å håndtere konflikter - fra det personlige til det internasjonale;
• skape trygge miljøer, både fysiske og emosjonelle, som pleier hver enkelt;
• skape en trygg verden basert på rettferdighet og menneskerettigheter;
• bygge et bærekraftig miljø og beskytte det mot utnyttelse og krig. Fredsopplæring er basert på en filosofi som lærer ikke-vold, kjærlighet, medfølelse, tillit til rettferdighet, samarbeid og ærbødighet for den menneskelige familien og alt liv på planeten vår. Ferdigheter inkluderer kommunikasjon, lytting, forstå forskjellige perspektiver, samarbeid, problemløsning, kritisk tenkning, beslutningstaking, konfliktløsning og sosialt ansvar. Peace Education handler om å forplikte seg til å leve fredelig. Det er en livsstil. (I: e-post fra Barbara Wien, 10. juni 2010)

I analysen har jeg fokusert på fagspesifikk læreplan i samfunnsfag, selv om elementer fra fredsopplæring kan finnes i flere andre fag, inkludert norsk, naturvitenskap, religiøs og etisk utdanning, kunst og kroppsøving. Videre har jeg fokusert på grunnskolen og videregående opplæring (årstrinn 1 til 10) da dette representerer obligatorisk skolegang i Norge (selv om de aller fleste går på 3 år på videregående skole også).

Oversikt over den norske nasjonale læreplanen

Den norske nasjonale læreplanen (NNC) er formelt kjent som “Den nasjonale læreplanen for kunnskapsopprykk i grunnskole og videregående opplæring”Og består av:

• Core Curriculum
• Kvalitetsrammeverket
• Fagspesifikke læreplaner

Core Curriculum

Core Curriculum er et 40 sider langt dokument som skisserer de generelle ideene om utdanning og dens rolle i samfunnet. Core Curriculum gir en rekke uttalelser om hva som utgjør god utdanning. Den består av 7 deler som tar for seg utdanningssektorens betydning for utdanning:

1. DET ÅNDELIGE MENNESKET
2. DET KREATIVE MENNESKET
3. DET ARBEIDENDE MENNESKET
4. DET LIBERALTUTDANTE MENNESKELIGE VÆRE
5. DET Sosiale menneskelige vesenet
6. MILJØET MENNESKELIG
7. DET INTEGRERTE MENNESKET

Core Curriculum er ment å skissere overordnede prinsipper som skal gi veiledning til organiseringen av all grunnskole og videregående opplæring i Norge. Det skal også tolkes som en relativt grundig forklaring av verdiene, normene og de politiske og pedagogiske standardene som utdanning skal baseres på. En versjon av Core Curriculum på engelsk finner du her: http://www.udir.no/upload/larerplaner/generell_del/Core_Curriculum_English.pdf

Jeg finner at Core Curriculum i overdreven grad adresserer alle hovedaspekter av fredsutdanning etter hver definisjon av begrepet jeg har sett, inkludert Fran Schmidts definisjon. Ettersom Core Curriculum er ment å legge grunnlaget for all undervisnings- og læringsaktivitet, etablerer dette et solid grunnarbeid for alle lærere å overholde prinsippene for fredsopplæring i deres daglige arbeid.

Kvalitetsrammeverket

Kvalitetsrammeverket "oppsummerer og utdyper bestemmelsene i opplæringsloven og dens forskrifter, inkludert den nasjonale læreplanen for kunnskapsopprykk i grunnskole og videregående opplæring, og må vurderes i lys av lovverk og forskrifter”(Direktoratet for utdanning og opplæring, 2010. Se www.udir.no). Kvalitetsrammeverket bygger med andre ord bro over læreplanen og utdanningsloven (lov om utdanning) med de forskjellige fagspesifikke læreplanene. Kvalitetsrammeverket bør også sees på som et dokument som angir overordnede prinsipper for utdanning som skal inkluderes av alle skoler og alle lærere. Kvalitetsrammeverket er noe mer spesifikt enn Core Curriculum f. eks. med hensyn til undervisningsmetoder og organisering av utdanning.

“Kvalitetsrammeverket bidrar til å tydeliggjøre ansvaret skoleeierne (i norske offentlige skoler de lokale og fylkeskommunale myndighetene) har for å tilby utdanning i henhold til lovgivning og forskrifter og menneskerettighetsprinsippene, og tilpasset lokale og individuelle evner, forventninger og behov”(The Quality Framework, s.1, første ledd).

Kvalitetsrammeverket tar for seg 7 hovedtemaer:

1. Sosial og kulturell kompetanse
2. Motivasjon for lærings- og læringsstrategier
3. Elevdeltakelse
4. Tilpasset utdanning og like muligheter
5. Kompetansen og rollene til lærere og instruktører
6. Samarbeid med hjemmet
7.  Samarbeid med lokalsamfunnet

I tillegg presenterer kvalitetsrammeverket en ”læringsplakat” som gir 11 manifestasjoner av hva hver skole skal gjøre for å tilby kvalitetsutdanning som er i tråd med kravene og prinsippene som finnes i opplæringsloven og hovedplanen. Læringsplakaten er gitt nedenfor, da jeg mener den balanserer godt behovet for generelle ideer om utdanning som samsvarer med prinsippene for fredsopplæring på den ene siden, og lærernes behov for en veikart i planleggingen av læringsaktiviteter som kan bidra til å nå disse målene på annen. En komplett versjon av kvalitetsrammeverket på engelsk finner du her. 

Læringsplakaten:

Skolen og lærlingopplæringsbedriften skal:

• Gi alle elevene like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre.
  (Henviser til: § 1-2 i opplæringsloven og kapittel 5 i forskriften, og hovedplanen)
• Stimulere elevenes utholdenhet, nysgjerrighet og ønske om å lære.
  (Opplæringsloven § 1-2 og hovedplanen)
• Stimulere elevene til å utvikle sine egne læringsstrategier og evner til kritisk tenking.
  (Opplæringsloven § 1-2 og hovedplanen)
• Stimulere elevene i deres personlige utvikling, i utviklingen av identitet og etisk, sosial og kulturell kompetanse, og i evnen til å forstå demokrati og demokratisk deltakelse.
  (Opplæringsloven § 1-2 og hovedplanen)
• Tilrettelegge for elevmedvirkning og gjøre det mulig for elevene å ta informerte verdivalg og valg relatert til utdanning og fremtidige yrker / yrker.
  (Opplæringsloven § 1-2 kapittel 22 i forskriften og hovedplanen)
• Fremme tilpasset undervisning og varierte arbeidsmetoder.
  (Opplæringsloven § 1-2 og kapittel 5 og hovedplanen)
• Stimulere, bruke og videreutvikle hver lærers kompetanse.
  (Kapittel 10 i opplæringsloven)
• Hjelp lærere og instruktører til å bli sett på som positive ledere og som forbilder for barn og unge.
  (Core Curriculum)
• Sørg for at de fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøene fremmer helse, velvære og læring.
  (Kapittel 9a i opplæringsloven)
• Tilrettelegge for samarbeid med hjemmet og sikre foreldrenes og foresattens medansvar.
  (Opplæringsloven § 1-2 og forskriften § 3-2)
• Sørg for at lokalsamfunnet er involvert i utdannelsen på en meningsfull måte.

Den fagspesifikke læreplanen i samfunnsfag

Den fagspesifikke læreplanen består av fem deler, som skisserer målene for faget; de viktigste fagområdene; antall undervisningstimer for faget; grunnleggende ferdigheter; og kompetanse sikter mot ulike årstrinn. I første setning i første ledd i læreplanen for samfunnsfag, der målene er oppgitt, heter det i læreplanen:

"Formålet med samfunnsfag er å bidra til å skape forståelse og tro på grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier og likeverd, og å oppmuntre ideen om aktivt medborgerskap og demokratisk deltakelse." (Læreplan for samfunnsfag s. 1).

Med andre ord utgjør sentrale elementer i fredsopplæringen selve formålet med faget, som undervises i år 1 til 13 i gjennomsnitt på rundt 300 undervisningstimer per år (en "undervisningstime" er 60 minutter). Generelt er referansene til fredsopplæring i læreplanen for sosiale studier mange og korte mellom, og inkluderer:

stimulere kunnskapsutviklingen om kulturelt mangfold i verden;
forståelse av forholdet mellom natur og menneskeskapte miljøer;
gi individet innblikk i hvordan samfunnet generelt påvirker holdninger, kunnskap og handlinger og hvordan individet kan påvirke samfunnet og sin egen livssituasjon;
stimulere diskusjoner om forholdet mellom produksjon og forbruk og evalueringer av konsekvensene ressursbruk og leve livet har på miljøet og bærekraftig utvikling;
kunnskap om situasjonen for urfolk, minoritetsfolk i verden generelt og det samiske folk spesielt;
gi et innblikk i det politiske systemet i Norge og i det internasjonale samfunnet og gjøre den enkelte oppmerksom på at politikk er et spørsmål om konflikt og samarbeid;
gi dypere forståelse av forholdet mellom sosialt liv og privatliv, og stimulere til anerkjennelse av mangfoldet i sosiale former og måter å leve på;
gi elevene større evne til å tenke fritt, fra mange perspektiver, på en kritisk og tolerant måte; fremme evnen til å diskutere, resonnere og løse sosiale problemer;
hjelpe [elevene] å forstå seg selv bedre, mestre sin egen verden og motivere dem til å søke ny innsikt og forfølge livslang læring

Kompetansemålene er den mest spesifikke delen av læreplanen, og spesifiserer hva elevene skal kunne gjøre (det vil si hvordan de skal kunne bruke ferdighetene og kunnskapen de har fått fra studiene) på forskjellige årstrinn. Kompetansemålene uttrykkes som mål etter fullføring av 4., 7. trinn og 10. Forskning viser at disse kompetansemålene representerer den delen av læreplanen som er mest avgjørende for hvordan skoler og lærere utfører undervisningen. Faget "Samfunnsfag" inkluderer historie, geografi og sosiologi. Som et eksempel har jeg nedenfor tatt med kompetansemålene for sosiologi, og jeg har i fet skrift fremhevet de målene som jeg synes samsvarer mest direkte med fredsutdanning. Argumentet kan hevdes at alle disse målene, eller ingen av dem, er fredsopplæring, og dermed reflekterer fremhevingen bare min subjektive mening. Det skal bemerkes at viktige fredsopplæringsemner også finnes i geografi og historie, som fordeling av rikdom, flyktninger, befolkningsstatistikk, miljøspørsmål, kritisk tenkning av historiske hendelser, ferdigheter i kontrafaktisk tenking (det vil si analysere hvordan verden kunne ha vært om historiske hendelser hadde blitt behandlet annerledes) etc. En komplett versjon av læreplanen for samfunnsfag finner du her. 

Kompetanse sikter mot samfunnsfag (sosiologi) etter år 4

Målet for utdanningen er at eleven skal kunne

• gjennomføre kvantitative samfunnsundersøkelser som krever telling og aritmetiske operasjoner, og presentere resultatet av undersøkelsene
• slå opp fakta i trykte og digitale medier, sorter innholdet i kategorier og produser publiserbart materiale
• overholde enkle regler for personvern når du bruker internett
• snakke om oppgavene til familien og variasjoner i familieformer, inkludert enfamiliefamilier, utvidede familier, familier der hovedpersonene er av samme kjønn, og familier med flere sett førstefødte
• gi eksempler på ulike forventninger til gutter og jenter og diskutere og utdype hvordan disse forventningene kan oppleves
• beskrive hvordan gutter og jenter bruker penger og diskutere saker som påvirker forbruket
• utarbeide en oversikt over normer som regulerer forholdet mellom mennesker og snakke om konsekvensene av å bryte med normer
• utforme og øve regler for samhandling med andre og delta i å ta demokratiske beslutninger i skolemiljøet
• snakk om toleranse og hvordan møter mellom forskjellige kulturer kan være givende og kan føre til konflikter
• diskutere og utdype oppfatninger av rettferdighet og rettferdighet

Kompetanse sikter mot samfunnsfag (sosiologi) etter år 7

Målet for utdanningen er at eleven skal kunne

• velge et tema [å jobbe med], formulere spørsmål og belyse disse ved hjelp av forskjellige kilder
• forklare hvordan informasjon fra massemedier og kommersiell påvirkning kan påvirke forbrukernes vaner
• snakke om variasjoner i seksuell legning i forhold til kjærlighet, samliv og familie
• beskrive roller i hans / hennes eget daglige liv og undersøke forventningene som følger med disse rollene
• diskutere og utdype spørsmål knyttet til bruk og misbruk av alkohol og annet rusmisbruk
• utdype hva et samfunn er, og reflektere over hvorfor folk søker å komme sammen i samfunn
• forklare forskjeller mellom å leve i et demokrati og i et ikke-demokratisk samfunn, og utdype de viktigste maktinstitusjonene i Norge
• snakke om hva vi mener med identitet og kultur, gjenkjenne kulturelle symboler og forberede en visuell presentasjon av dem
• utdype hovedtrekkene til det samiske samfunnet i dag
• utdype en aktuell konflikt og diskutere og utdype forslag til løsning
• gi eksempler på hvordan Norge deltar i internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre organisasjoner, inkludert internasjonalt samarbeid mellom urfolk

Kompetanse sikter mot samfunnsfag (sosiologi) etter år 10

Målet for utdanningen er at eleven skal kunne

• planlegge, gjennomføre og presentere problemorienterte sosiologiske undersøkelser og vurdere arbeidsprosessen og resultatene
• finne og presentere relevante sosiale spørsmål, skille mellom mening og fakta, formulere argumenter og diskutere og utdype problemstillingene
• lage en plan for start og drift av en virksomhet basert på en undersøkelse for å bestemme grunnlaget for en slik virksomhet
• analysere utviklingen av rus og røyking i Norge og reflektere over holdningene til rusmisbruk
• diskutere og utdype forholdet mellom kjærlighet og seksualitet i lys av kulturelle normer
• beskrive hvordan forbrukermønstre har utviklet seg i Norge og utdype forbrukerrettigheter
• forklare hva holdninger og fordommer er, og diskutere og utdype muligheter og utfordringer i flerkulturelle samfunn
• utforske hva et samfunn trenger for å fortsette å eksistere, og sammenlign to eller flere lokalsamfunn
• utdype politiske institusjoner i Norge og sammenligne dem med institusjoner i andre land
• gi eksempler på og diskutere og utdype demokrati som regjeringsform, utdype politisk innflytelse og maktfordeling i Norge og bruke digitale kanaler for å utøve demokrati
• diskutere årsaker og konsekvenser av kriminalitet, og forklare hvordan en lovstyrt stat fungerer ved å se på hvordan en spesifisert forbrytelse håndteres
• forklare hvorfor kultur ikke er iboende, og forklare og analysere kulturelle variasjoner
• beskrive hovedegenskapene til norsk økonomi og hvordan økonomien vår er knyttet til den globale økonomien
• utdype grunnleggende menneskerettigheter og diskutere og utdype verdien av å respektere dem

Konklusjoner

Den overdrevne fremhevingen ovenfor viser at den fagspesifikke læreplanen i samfunnsfag i stor grad samsvarer med prinsippene for fredsopplæring. Siden dette er den delen av læreplanen som mest direkte former de faktiske undervisnings- og læringsaktivitetene som gjennomføres, kan dette motvirke noe av svakheten som ble identifisert i innledningen til denne studien; det faktum at det er få tester og evalueringsverktøy tilgjengelig for å holde skoler og lærere ansvarlige for å nå målene for fredsutdanning som angitt i hovedplanen og kvalitetsrammeverket. Kompetansemålene som er skissert ovenfor danner grunnlaget for avsluttende eksamen i samfunnsfag, og da mange av disse målene er knyttet til forskjellige aspekter av fredsopplæring, er det grunn til å forvente at de fleste lærere og skoler behandler disse temaene grundig, og dermed gir fredsopplæring som en integrert del av obligatorisk skolegang for alle barn og tenåringer i Norge.