Elleve fredsutdanningsideer for å håndtere krigen i Ukraina (Berghof Foundation)

(Omarbeidet fra: Berghof-stiftelsen. 17. mars 2022)

Berghof-stiftelsen er dypt bekymret over angrepet på Ukraina. Ettersom krigen gir utfordringer for vårt arbeid så vel som for sivilsamfunnsaktører, gir vi ideer til refleksjon for alle som arbeider for en fredsorientert fremtid.

1. Vis solidaritet og styrk det sivile samfunn

Solidaritet med alle som er berørt av vold og krig er avgjørende, ikke bare fra et fredsutdanningsperspektiv, men også med tanke på krigen i Ukraina. Å opprettholde og utdype direkte kontakter med mennesker i krigssoner er viktig. Men for å unngå å sette lokale sivilsamfunnsaktører i ytterligere fare, kreves det ytterste følsomhet og fremtidsrettet handling. Dette gjelder også forhold til mennesker og grupper som driver kampanje mot eget lands krigsvirksomhet. Deres modige handlinger setter dem ofte i fare og deres venner og slektninger. Derfor bør ikke sivilsamfunnet i et land holdes medansvarlig for handlingene til dets regjering. Allerede ser vi at sivilsamfunnsrelasjoner brytes for tidlig. Dette må ikke skje.

2. Følge flyktninger og tilby støtte

Spesielt med mennesker på flukt fra krig og vold er det viktig å håndtere dem på en konflikt- og traumesensitiv måte. For dette bør vi også reflektere over våre egne handlinger. I direkte kontakt og gjennom aktiv lytting kan flyktningers behov forstås på en mer kontekstspesifikk måte. Bare gjennom respektfulle og anerkjennende møter og dialog kan tillit utvikles. Menneskers egne behov, forventninger og interesser, som ligger til grunn for deres handlinger, samt deres egen rolle, må alltid settes på banen og stilles kritisk spørsmål ved. Det er den eneste måten å tillate behovsorientert støtte. Som alltid fortjener alle mennesker som søker beskyttelse mot vold, krig og forfølgelse lik støtte.

De som ønsker å bidra bør slutte seg til eksisterende grupper eller institusjoner innen flyktninghjelp eller humanitær hjelp. Deres erfaring, profesjonalitet og etablerte organisasjonsstrukturer muliggjør smidige prosesser og forhindrer duplisering av strukturer.

Enten i familien, i nabolaget eller på skolen: I tider med krig og undertrykkende mediedekning er dialog i beskyttede rom viktigere enn noen gang, for å erkjenne, føle og uttrykke frykt.

3. Tilrettelegge for samtaler, lytte aktivt og endre perspektiv

Enten i familien, i nabolaget eller på skolen: I tider med krig og undertrykkende mediedekning er dialog i beskyttede rom viktigere enn noen gang, for å erkjenne, føle og uttrykke frykt. Det er fortsatt viktig å lytte aktivt til hverandre for å etablere tillit og for å få innsikt i andres levde erfaringer. Å gjøre det vil øke sjansene for en konstruktiv personlig utveksling om holdninger og sosiale verdier. Ord som støter eller sårer andre må unngås. Meninger og holdninger bør være gjenstand for kritikk, men ikke personene som uttrykker dem.

I tider med krig og undertrykkende mediedekning er dialog i beskyttede rom viktigere enn noen gang, for å erkjenne, føle og uttrykke frykt. Det er fortsatt viktig å lytte aktivt til hverandre for å etablere tillit og for å få innsikt i andres levde erfaringer. Å gjøre det vil øke sjansene for en konstruktiv personlig utveksling om holdninger og sosiale verdier.

4. Stille spørsmålstegn ved informasjon og differensiere synspunkter

Medieoppslag fra krigs- og krisesoner gir ofte bare selektiv innsikt, øyeblikksbilder eller gjenspeiler subjektive oppfatninger. Nå med propaganda og desinformasjon gjennomgående, er det derfor viktig å være kritisk til ensidige, emosjonaliserende eller uhyggelige rapporter eller bilder, og stille spørsmål ved intensjonen, målene og bakgrunnen deres. Det er viktig å sammenligne flere informasjonskilder. Vi bør gjenkjenne og adressere informasjon distribuert med tvilsomme intensjoner, samt forenklede gode-mot-dårlige narrativer, og vi bør ikke spre dem videre.

5. Analyser krig og be om bakgrunnsinformasjon

Med tanke på krigens brutale virkelighet, er det ikke lett med en upartisk konfliktanalyse. Men det er viktig å undersøke bidrag fra alle sider til eskaleringen av konflikten, for eksempel politiske, økonomiske eller identitetsrelaterte årsaker. Krigen i Ukraina viser hvordan hendelser fra fortiden og fortellingene konstruert rundt dem kan instrumentaliseres til krigspropaganda. Å oppnå bærekraftig fred etter en krig betyr å fjerne hindringene for åpen diskusjon om dens drivere.

6. Reflekter over politiske reaksjoner, utvid diplomati og ikke-voldelige alternativer

Krig er en forbrytelse mot menneskeheten. Svarene til demokratisk valgte regjeringer på krigshandlinger fra autoritære eller diktatoriske stater må vise fredsorienterte perspektiver selv i nødssituasjoner. Diplomati og andre tilnærminger til sivil konflikthåndtering må følges og utvides så raskt som mulig. Militære operasjoner må ikke bli normen. Spesielt i møte med krigslignende vold er det viktig å fremme fredens logikk (i motsetning til trygghetslogikken) og å gjøre ikke-voldelige alternativer mer synlige.

Spesielt i møte med krigslignende vold er det viktig å fremme fredens logikk (i motsetning til trygghetslogikken) og å gjøre ikke-voldelige alternativer mer synlige.

7. Organiser dialog og søk felles grunnlag

Akkurat som samtaler og forhandlinger er uunnværlige som et middel for diplomati på regjeringsnivå, er dialog mellom sivilsamfunnsaktører av enestående betydning for gjensidig aksept og for å finne veier ut av vold. Regler for ikke-voldelig sameksistens kan bare utvikles i samarbeid og ikke på bekostning av den andre. Vi må fokusere på hva som knytter mennesker sammen og hva som kan skape sosialt samhold i fremtiden.

Dialog mellom sivilsamfunnsaktører er av enestående betydning for gjensidig aksept og for å finne veier ut av vold.

8. Synliggjøre verdiorientering og gjenkjenne dilemmaer

Fra et fredsutdanningsperspektiv bør ikke-vold og fred være inkrementell for måten vi føler, tenker og handler på. Konfrontert med vold og krig blir vi tvunget til å reflektere over vår egen posisjon og ståsted. Vi bør avsløre og utveksle individuelle tvil og samvittighetskonflikter for å muliggjøre autentisitet og troverdighet, og åpne oss for nye perspektiver. Det er en del av tilnærmingen til fredsopplæring å realisere og bevisstgjøre motstridende sammenhenger mellom personlige og politiske holdninger. Dette inkluderer avveininger av prosesser, for eksempel mellom verdien av ikke-vold og retten til selvforsvar – personlig så vel som politisk.

Det er en del av tilnærmingen til fredsopplæring å realisere og bevisstgjøre motstridende sammenhenger mellom personlige og politiske holdninger. Dette inkluderer avveininger av prosesser, for eksempel mellom verdien av ikke-vold og retten til selvforsvar – personlig så vel som politisk.

9. Forbered fred og utvikle ikke-voldelige tilnærminger

Mens mennesker er berørt av krig og vold, er det vanskelig å tenke på måter å oppnå fred på. Men det kan også gi mot og frigjør potensiale til å reflektere rundt spørsmålet om hvordan vi skal leve sammen etter at krigen formelt er slutt. Dette handler både om mottak av flyktninger som ankommer Tyskland og fortsettelsen av livet i den tidligere krigssonen. Det handler om forholdet til det sivile samfunn i aggressorlandet. Og det handler også om den fredsorienterte reformen av internasjonale ordensstrukturer eller utformingen av en ny regional freds- og sikkerhetsarkitektur. Tilnærmingene til sivil konflikthåndtering på (sivilt) samfunnsmessig, nasjonalt og internasjonalt nivå må tenkes nytt og justeres på nytt. Målet er å etablere tillit, garantere felles sikkerhet og videreutvikle fredsprosesser.

Det handler også om den fredsorienterte reformen av internasjonale ordensstrukturer eller utformingen av en ny regional freds- og sikkerhetsarkitektur. Tilnærmingene til sivil konflikthåndtering på (sivilt) samfunnsmessig, nasjonalt og internasjonalt nivå må tenkes nytt og justeres på nytt.

10. Gjenkjenne usikkerheter, tåle motsetninger og beskytte seg selv

Fredsopplæring er avhengig av felles og åpne læringsprosesser, spesielt i jakten på et personlig ståsted og ens egen holdning i ekstremt komplekse, ustabile situasjoner. Autentisitet skaper tillit, spesielt hos målgrupper som studenter og unge. Ingen bør sette seg selv under press for å ha et svar, riktig eller ikke, på alle spørsmålene for hånden. Vi må huske at det ofte ikke er rett eller galt, spesielt i dilemmasituasjoner.

Direkte eller mediert konfrontasjon med vold påvirker oss fysisk, psykisk og følelsesmessig, og krever klare grenser samt aktiv egenomsorg og -beskyttelse. Det er mer bærekraftig å målbevisst lindre spenninger og stress, søke distraksjon eller ta timeout fra engasjement enn å henge på når vi er utslitt av engasjement eller når vi ikke lenger kan behandle alle nyhetene.

11. Tenker på fredsbygging og klimabeskyttelse sammen

Det er for tiden mange forslag til hvordan folk her i landet kan spare energi for å redusere olje- og gassinntektene som renner direkte inn i krigskassa. Disse og lignende tiltak er absolutt ikke tilstrekkelige til å avslutte krigen i Ukraina eller for å forhindre en ny eskalering av konflikten – men samtidig har de positive effekter ikke bare på individnivå for personlige husholdningsbudsjetter, men også på kollektivt nivå for felles klimavern. Vi er overbevist om at vi bør tenke fred og klimavern sammen i tråd med mottoet "Fred for fred og fred for klimaet!"

Forfattere: Fredsutdanningsteamet til Berghof-stiftelsen.

For spørsmål og forslag, ta kontakt Uli Jäger, avdelingsleder Global Learning for Conflict Transformation, e-post: u.jaeger@berghof-foundation.org.

nær
Bli med i kampanjen og hjelp oss #SpreadPeaceEd!
Vennligst send meg e-poster:

Bli med i diskusjonen ...

Rull til toppen