Utdannelse for fred og ikke-vold i krisetider (Peru)

(Foto: via Juan Carlos Marín)

(Omarbeidet fra: Pressenza. 21. november 2020)

Av Pía Figueroa

Doris Balvín, seniorforsker ved New Civilization Humanist Studies Center i Lima, Peru og spesialist i sosial økologi, snakket med Pressenza om utdanning for fred og ikke-vold i tider med sosial og økologisk krise.

Pressenza: Kan utdanning bidra til å bygge fred og ikke-vold i disse tider med sosial og økologisk krise?

DB: Faktisk, for New Civilization Center for Humanist Studies, er utdanning et sentralt spørsmål fordi det gjelder essensen av menneskeheten. Læring er det mest verdifulle uttrykket for den menneskelige intensjonen som ble lansert for å fullføre gjenstanden for søket. For når denne forsettlige handlingen finner svaret, produserer den tilfredshet og frigjør energi for å kunne starte neste søkeforsøk. Som mennesker er vi en del av den konstruksjonen av personlig og kollektiv læring som de som gikk foran oss, har gått gjennom menneskets historie.

Ser vi på utdannelse på denne måten, er dette liv, transformasjon, en åpen fremtid, og fremfor alt en kollektiv konstruksjon av et samfunn som ønsker å bli et uttrykk for de beste intensjonene til mennesker.

Pressenza: Hvem ville være lærerne med utdannelse forstått på denne måten, og hva ville deres rolle være?

DB: Alle voksne som samhandler med nye generasjoner er lærere fordi vi er referenter, vi overfører kunnskap og verdier. Vi kan: a) prøve å pålegge verdiene til et samfunn som ikke lenger eksisterer - i den forstand at vi i dag står overfor en annen kontekst som er veldig forskjellig fra den som tilsvarte opplæringen vår - eller b) vi forbereder oss på å utdanne oss selv for fremtiden som kommer, det vil si for å gjøre det mulig for de nye generasjonene å legge mursteinene som kan bygge den spiralen av kollektiv læring som forvandler verden i en evolusjonær retning. Eller med andre ord slik at de oppdager og setter i gang oppdraget som de føler de kom til verden for.

Pressenza: Hvilken sammenheng står utdanningen overfor i dag?

DB: Vi kan si at vi møter fortidens treghet, men samtidig med fremtidens konstruksjon. Den fremtiden som åpnes med hver daglige handling i våre nærmeste miljøer, både i familien og på jobben, når vi legger konstruksjonen av ikke-voldelige forhold foran oss - ikke-vold forstått som ambisjonen om å overvinne den personlige og sosiale volden som vi møter hver dag - og ikke bare fornektelsen av det.

Pressenza: Og hva skjer hvis vi følger samfunnets treghet i krise?

DB: Vi blir kastet inn i en virkelighet der daglig vold manifesteres grovt og det er i denne sosiale konteksten utdanningen fungerer i dag. Et samfunn der vold blir naturalisert. Vi lever med det og utdanner oss om det. De er verdiene til et samfunn som er i tilbakegang - de som uten å ha til hensikt å overføre til de nye generasjonene, og håper at de - for det vi sier - vil handle med "verdier som vi ønsker" når vi handler vi viser at vi gjør det motsatte. Vi snakker om en kontekst av vold som har en strukturell karakter fordi den er institusjonalisert, det vil si at den er roten til den sosiale organisasjonen vi er en del av og som vi ender med å rettferdiggjøre.

Pressenza: Hva med vold mot naturen?

DB: Selvfølgelig snakker vi om vold mot mennesker og mot naturen. Bevis på dette er normalisering av fattigdom, sosial ulikhet, ubegrenset akkumulering - av en liten gruppe av verdens befolkning til skade for de store majoritetene på en planet som er endelig - og det som forskere påpeker fra den mellomstatlige gruppen om Klimaforandringer når sitt punkt uten retur, den der vår eksistens som menneskelig art blir satt i fare (1).

Det som er enda mer alvorlig er at utdanning er i tjeneste for å opprettholde denne "status quo" siden den ikke stiller spørsmålstegn ved dens voldelige opprinnelse. Den søker at de nye generasjonene "tilpasser seg" uten spørsmål, for å svare på behovene til en modell for sosial organisering som ikke lenger reagerer på nåværende eller fremtidige behov. Et system som ikke har vært i stand til å dekke behovet til det store flertallet, og som skjerper gapet mellom rike og fattige, og etterlater ødeleggelsen av vårt felles hjem. En modell som prioriterer bruttonasjonalproduktet fremfor flertallets velvære og som vender ryggen til vitenskapen - som har alarmert risikoen vi har som følge av klimakrisen. Vi har også sett det tydelig i denne pandemien - som nettopp er en konsekvens av presset på jomfruelige økosystemer - og i myndighetsbeslutninger. I den peruanske saken, for eksempel da regjeringen måtte bestemme seg for å lamme landet fordi det offentlige helsevesenet ikke kunne svare på det potensielle antallet mennesker smittet av COVID-19 som det var prognostisert. Vi ser det i det sterkeste uttrykket for vold: kriger eller i de mest subtile - når det antas at de nye generasjonene er "tomme bokser" som må fylles med instrumentell kunnskap for å opprettholde denne "status quo".

"Vi kan si at vi står overfor fortidens treghet, men samtidig med fremtidens konstruksjon."

Pressenza: Hva ville være veien ut hvis intensjonen er å bidra i retning av et ikke-voldelig samfunn?

DB: I utdanning står vi overfor dilemmaet med å overføre kunnskap som er rettet mot å videreføre modellen eller ta utfordringen med å bidra til en utdannelse for fred og ikke-vold som er rettet mot å bygge fremtiden vi lengter etter. I denne sammenheng er det å prøve å utdanne seg i fred og ikke-vold, det vil si uten å endre mekanismene som opprettholder det, en utfordring som lærere møter hver dag. Et utdanningssystem som trener de nye generasjonene til å operere i dagens samfunn når det som kreves er å utdanne som svar på fremtidens behov.

Her står vi overfor livet og helt personlige valg. Som lærere, hvis vi velger å ikke fortsette i repetisjon, tar vi den personlige beslutningen om ikke å fortsette i treghet, vi vil satse på konstruksjonen av ikke-voldelige personlige og sosiale miljøer. Dette er et livsalternativ, en konstruksjon som utføres utenfor "sunn fornuft", mot strømmen, men med sikkerhet at vi går i riktig retning. Det er fremtidens kall som bryter igjennom og som stiller oss inn med følsomheten til de nye generasjonene. I denne stille anstrengelsen er det tusenvis av lærere som finner ikke-voldelige løsninger på den nåværende krisen, og som gjør det mulig for de nye generasjonene å uttrykke det hellige som hvert barn bringer i dybden av bevisstheten for å bidra til verden. Det er en fantastisk jobb som farger fremtiden med håp. Fra disse erfaringene har vi mange eksempler.

Pressenza: Hvordan kunne vi forberede oss på å leve, sameksistere og utdanne oss i denne komplekse miljømessige og sosiale konteksten?

DB: Forbereder oss på å navigere i en kompleks, voldelig sammenheng og på randen av klimakollaps som vi har opplevd som menneskeheten - der fremtiden ikke ser ut til å bryte gjennom - krever å ha en slags "GPS." For oss er dette "den gyldne regel." Vi kaller dette regelen som sier "behandle andre som du vil bli behandlet." Dette er en regel som er til stede i de forskjellige åndelighetene og som kommer fra veldig gamle tider i menneskets historie. En regel som innebærer et blikk i seg selv og som får meg til å spørre meg selv, hvordan vil jeg bli behandlet? For noen ganger vet vi ikke helt hvordan vi ønsker å bli behandlet. og så en annen titt på den andre, og spør meg selv, hva kan jeg gjøre for å behandle den andre på samme måte som jeg ønsker å bli behandlet? Så vi snakker om en regel som innebærer å se på den andre som mennesket han er og at han fortjener den samme behandlingen som jeg fortjener. Dette er en endring av perspektiv og av plassering foran de andre, men hvordan kan man gjøre applikasjonen mulig?

Pressenza: Hvilke initiativer har studiesenteret utviklet i denne retningen?

DB: Det er nettopp senteret for humanistiske studier å bidra med pedagogiske tiltak som er rettet mot å fremme fred og ikke-vold i de forskjellige områdene av menneskelig innsats, med anvendelse av den nevnte gyldne regel som grunnlag for handling.

Vi følger ungdomsgrupper som har satt på den nasjonale politiske agendaen behovet for å bli klar over klimakrisen vi står overfor, og som krever en vesentlig endring i det nåværende paradigmet, for å overvinne vold mot Moder Jord. Refleksjon og kollektiv handling som krever en radikal endring i kulturelle paradigmer angående vår måte å leve på og relatere til naturen og blant mennesker, og sette vitenskap og teknologi i tjeneste for livet og ikke av spesielle interesser som forsterker volden.

Vi revurderer pedagogisk praksis for fred og ikke-vold i utdanningen, en handling utført av Network of Humanist Educators - bestående av lærere fra Peru og utlandet - som utvikler, samler og formidler erfaringer fra ikke-voldelig praksis fra skolene. I dag gjennomfører de en ny samtale om undervisningshistorier kalt “Erfaringer i konstruksjonen av en ikke-voldelig humaniserende utdannelse, i krisetider”. Dette ble lansert innenfor rammen av feiringen av ”Ikke-voldelig oktober 2020” i Ecuador, sammen med den universalistiske humanistiske pedagogiske strømmen - COPEHU (i den første samtalen som ble gjort i 2017, skrev lærerne historier om god praksis som bygger fred og ikke- vold i skolene, i anledning feiringen av den internasjonale dagen for ikke-vold, et initiativ utviklet sammen med Unesco-kontoret i Peru og COPEHU).

Likeså implementerer studiesenteret Humanist Ethics Course ved fakultetet for vitenskap og ingeniørfag ved det pavelige katolske universitetet i Peru. Dette kurset, som hittil har nådd mer enn 600 studenter, bruker metodikken for ikke-vold, reflekterer over å overvinne hevn, utvikler etikken til gyldig handling og synet på mennesket som en sentral verdi i samfunnet. Det er et kurs som lar studentene kjenne seg selv, samt å undersøke aktuelle sosiale problemer som de vil møte i sitt profesjonelle arbeid. Det foreslås at studentene utfører handlinger i sitt miljø, erfaringer som de selv utvikler som et team under faget. Kurset lar studentene koble seg til dype interne registre, som er nødvendige for å delta fra dette rommet øyeblikket som blir levd.

Pressenza: Noen farvelord?

DB: Veldig takknemlig til Pressenza for intervjuet. Jeg vil bare benytte anledningen til å invitere deg til følgende tiltak som humanismen har fremmet, og som går i retning av en utdannelse for fred og ikke-vold i krisetider– vedheft- og formidlingskampanjen til Humanistdokumentet som fremmes av World Center for Humanist Studies. Kampanjens interesse er å kontakte folk som er interessert i å delta i et område for utveksling og humanistisk handling. Hvis du vil følge dette dokumentet eller spre det, kan du skrive inn følgende lenke:

https://www.humanistdocument.org/world-endorsements/

På samme måte venter vi på V Latin American Humanist Forum: “Building a future in variety”, 26., 27. og 28. november, som vil ha en virtuell modalitet. (2) Rom som lar oss reflektere over framtidens konstruksjon som vi ønsker på det latinamerikanske nivået, og som vi åpner med våre handlinger.

(1) Se rapport fra mellomstatlige panelet om klimaendringer “Global Warming of 1.5 G °”, Sammendrag for politiske beslutningstakere, 2019.

(2) Mer informasjon om hvordan du deltar finner du på:http://forohumanista.org/

Oversettelse av Lulith V., fra det frivillige oversettelsesteamet Pressenza. Vi leter etter frivillige!

Vær den første til å kommentere

Bli med i diskusjonen ...